Nyheter

Aksjerabatten ved formuesligningen fjernes
Den såkalte aksjerabatten, hvoretter kun 85% av underlaget ble medtatt ved formuesligningen, fjernes helt for børsnoterte aksjer, ikke-børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. Børsnoterte aksjer skal heretter medtas med sin fulle børsverdi, ikke børsnoterte aksjer medtas med forholdsmessig andel av selskapets formuesverdier, grunnfondsbevis med kursverdien og andelsfond med andelsverdien ved formuesligningen. Endringer får virkning for inntektsåret 2008, dvs. ved formuesverdsettelsen som finner sted pr 1.1.2009.

Innføring av årlig fribeløp på ½ G i arveavgiftsloven.
I stedet for dagens regel om ikke avgiftspliktige gaver basert på det skjønnsmessige kriteriet ”leilighetsgaver”, innføres et generelt årlig fribeløp på ½ G (Folketrygdens grunnbeløp der en halvpart for tiden utgjør ca. kr. 33.000). Fribeløpet gjelder hver giver til hver mottaker, og ektefeller kan gi hvert sitt beløp. Fribeløpet kommer i tillegg til fribeløpet på kr. 250.000 for gaver samlet fra hver giver, og overskrides det årlige fribeløpet er gaven meldepliktig og det overskytende vil gå av fribeløpet på kr. 250.000, alternativt gi arveavgift hvis fribeløpet er/blir brukt opp. Dette fribeløpet omfatter ikke gave i form av bl.a. ikke børsnoterte aksjer eller andre ikke noterte verdipapirer, andeler i deltakerlignede selskaper og fast eiendom.

Skattebegrensningsregelen skjerpes
Skattebegrensningsregelen, som reduserer formuesskatten dersom samlet skatt overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt, skjerpes ved at skatt av nettoformue over 1 mill. kroner likevel ikke skal kunne settes ned under 0,8 prosent av den overskytende formue, mot tidligere 0,6 prosent av den overskytende formue. Videre skjerpes regelen ved at aksjeinntekter skal inngå i alminnelige inntekt uten fradrag for skjerming ved beregningen. På den annen side skal inntektstillegget for utdeling til personlige deltakere i deltakerlignede selskap trekkes fra alminnelig inntekt ved beregningen for å unngå at samme inntekt medtas to ganger.

Økt trygdeavgift for næringsdrivende – fra 10,7 % til 11 %.
Regjeringen har i forkant av statsbudsjettet stolt lekket at selvstendig næringsdrivende skal likestilles med lønnstagere når det gjelder rett til ytelser fra folketrygden under svangerskapspermisjon. Nå, i forslaget til statsbudsjett – kommer baksiden av medaljen; at det er de næringsdrivende selv som skal finansiere dette ved økning av allerede forhøyet trygdeavgift for dem.

Endringer i rederiskatteordningen – varslede forslag opprettholdes.
De tidligere varslede forslagene om omleggelse av rederiskatteordningen opprettholdes, og da med krav om inntektsføring av 2/3 av opparbeidet latent skatt over 10 år samt avsetning av 1/3 til miljøtiltak.

Skatteplikt ved utleie av mer enn halvparten av egen bolig.
Utleie av mer enn halve boligen (regnet etter utleieverdi) er i dag skattefri hvis utleieperioden er mindre enn et halvt år innenfor kalenderåret. Departementet foreslår at når hele eller en større del av boligen leies ut, skal leieinntekten være skattepliktig fra første krone med fradrag for faktiske driftskostnader, dersom bruttoinntekten overstiger 20 000 kroner i inntektsåret. Ved overgang til skattepliktig utkleie, skal det likevel ikke gis fradrag for faktiske utgifter dersom leieperioden er mindre enn 6 mnd.

Overgangsregel for personinntekt fra deltakerlignet selskap (ANSDA/KS/IS) – frist til 2008 for krav om endring av ligningen for 2005.
Delingsmodellen ble opphevet f.o.m. 2005 for aksjeselskaper fordi inntekten ville bli beskattet gjennom utbyttebeskatningen f.o.m. 2006 i stedet. Da det ble innført uttaksmodell også for deltakerlignede selskaper og delingsmodellen ble opphevet fra 2006, ble det uteglemt at deltakere som eide andeler i slike selskaper via aksjeselskaper ville få utbyttebeskatning i 2006 på utdeling fra det deltakerlignede selskapet via aksjeselskapet i tillegg til personinntekt for 2005. Det er derfor foreslått en overgangsregel som fastsetter at det ikke skulle fastsettes personinntekt i deltakerlignet selskap for 2005 for personer som eide andelen via aksjeselskap. Frist for å kreve endring av ligningen for 2005 er satt til utløpet av 2008.

Fritak for bruttoskatt ved realisasjon av tomt i landbruket – inntil kr 150.000.
Det foreslås et særskilt unntak for landbruket fra de generelle reglene om beskatning av tomtegevinst i næring. Årets samlede gevinst ved realisasjon av tomtearealer i enkeltpersonforetak i landbruksnæring skal fritas for bruttobeskatning (toppskatt og trygdeavgift) dersom gevinstbeløpet ikke overstiger 150 000 kroner. Det blir da bare flat nettoinntektsbeskatning (28 prosent skatt) av gevinsten. Overstiger slik gevinst grensebeløpet på 150 000 kroner skal hele gevinsten være bruttoskattepliktig.

Gevinstfritak ved familieoverdragelser i landbruket i forbindelse med deltakerlignet selskap.
Departementet foreslår en presisering som går ut på at fritaket ved realisasjon av landbrukseiendom innen familien i skl. § 9-3 også skal omfatte realisasjon innen familien av andel i deltakerlignet selskap hvor deltakerne er familiemedlemmer, og realisasjon av landbrukseiendom innen familien fra slikt selskap. Ved samtidig eller senere oppløsning av det deltakerlignede selskapet foreslås det at eiendomsgevinst som isolert sett kvalifiserer til skattefritak eller reglene for realisasjon av landbrukseiendom, fritas for oppløsningsbeskatning.

Endringer i Svalbardskatten
Svalbard er et eget beskatningsområde, underlagt en særskilt lov om skatt til Svalbard (Svalbardskatteloven). Inntektsbeskatning på Svalbard skjer dels gjennom en egen lønnstrekkordning og dels på grunnlag av ordinær ligning, avhengig av hva slags inntekts- og formuesforhold skattyteren har. Skattytere som bare har lønnsinntekt som omfattes av lønnstrekkordningen plikter som utgangspunkt ikke å levere selvangivelse.

Det har vært fremlagt et høringsutkast med forslag til endringer i Svalbardskatteloven på flere områder. På grunnlag av dette er det foreslått en rekke endringer fra og med inntektsåret 2008.

Det foreslås endringer på tre hovedområder:

Endringer i kraftverksbeskatningen - Samordning av grunnrenteinntekt
Det er foreslått endringer i grunnrenteskattesystemet, med innføring av en samordnings- og fremføringsadgang på skattyternivå, samt og konsernintern samordning, kombinert med forslag knyttet til realisasjon, hjemfall og nedleggelse av kraftverk, som er ment å gi full sikkerhet for anvendelse av de negative posisjonene.

På bakgrunn av at forslagene vil gir økt sikkerhet før å kunne utnytte negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 og senere år, foreslår departementet å fjerne risikotillegget både i renten for fremføring av samordnet negativ grunnrenteinntekt og ved beregning av friinntekt fra og med samme inntektsår. Risikotillegget for fremføring av gamle negative posisjoner oppstått før innføringen av nye regler foreslås redusert fra 4 pst. til 2 pst.

Endringer i kraftverksbeskatningen – senking av nedre grense for fastsetting av grunnrenteinntekt
Etter gjeldende regler skal det fastsettes grunnrenteinntekt for kraftverk med generatorer med påstemplet merkeytelse på 5 500 kVA eller mer. Denne grensen (innslagspunktet) ble hevet fra 1 500 kVA fra og med inntektsåret 2004. For å unngå tilpasninger til regelverket ved at det bygges kraftverk med lavere effekt enn det som er samfunnsmessig ønskelig, er det foreslått å senke grensen for fastsetting av grunnrenteinntekt med virkning fra og med inntektsåret 2008. For eksisterende verk foreslås å gå tilbake til den tidligere nedre grensen på 1500 kVA, med en overgangsregel om adgang til fastsetting av inngående negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar 2008.

Endringer i kraftverksbeskatningen – støtte til vannkraftproduksjon skal inngå i beregningen av grunnrenteinntekt
Det er foreslått innført en ny støtteordning for ny vannkraftproduksjon utformet som et fast påslag pr. kWh produsert elektrisitet. Etter opplegget skal kraft produsert av de første 3 MW installert effekt omfattes av støtteordningen. Ved 4 000 brukstimer tilsvarer dette en årlig produksjon på 12 GWh. Begrensningen oppad til de første 12 GWh pr. år skal gjelde både nye og opprustede kraftverk. Videre er det skissert at satsen for støtte til ny vannkraft skal være 4 øre/kWh. Investorene skal få tilbud om å motta støtte pr. produsert kWh i 15 år. Ordningen skal forvaltes av Enova SF. Utbetaling av midler etter den skisserte støtteordning vil være å anse som driftsstøtte til produksjonsvirksomheten i de verk som tilgodeses, og vil inngå i alminnelige inntekt etter de ordinære regler. Det er videre foreslått at slik støtte skal inngå i grunnlaget for beregning av grunnrenteinntekt.

Endret regel om fastsettelse av grunnlag for eiendomsskatt for nye kraftverk
Det er foreslått en endring av verdsettelsesreglene for nye kratverk, som innebærer at man ikke lenger får en innfasing av eiendomsskatten over syv år, ettersom minimums- og maksimumsregelen ikke lenger vil kobles til reglene om utskriving av naturressursskatt. Eiendomsskatten på nye kraftverk vil således øke.

Endringer i reglene om avskrivning av driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde mv.
Driftsmidler tilhørende skattytere som er hjemmehørende i EØS-land foreslås ikke lenger omfattet av reglene i skatteloven § 14-60 til § 14-62 og § 14-65 om inntaksverdi basert på hypotetiske lineære avskrivninger i årene før inntak, og om forholdmessige lineære avskrivninger etter inntak. Inntaksverdi skal i stedet beregnes en inntaksverdi basert på anskaffelseskost, antall år driftsmidlet har vært i skattyterens eie og maksimale saldoavskrivninger etter norske regler for disse årene. For saldodriftsmidler som nevnt, som midlertidig befinner seg innenfor norsk beskatningsområde skal det etter forslaget gis forholdmessige saldoavskrivninger. Videre foreslås at driftsmidler tilhørende skattytere hjemmehørende i EØS-land, heller ikke skal omfattes av reglene i skatteloven § 14-64 om inntektsoppgjør ved uttak av driftsmiddel fra norsk beskatningsområde.

Skattlegging av gevinst ved utflytting av europeisk selskap (SE-selskap) mv.
SE-selskap kan i utgangspunktet flytte hovedkontor til annen EØS-stat uten å likvidere selskapet slik man må for aksjeselskaper. Det foreslås derfor at gevinst og tap på eiendeler i et SE-selskap skal være skattepliktig eller fradragsberettiget som om eiendelen var realisert, dersom selskapet opphører å være hjemmehørende i Norge. Tilsvarende skal gevinst og tap på selskapets forpliktelser være skattepliktig eller fradragsberettiget ved opphør av skatteplikt som hjemmehørende i Norge. Det foreslås at reglene skal gjelde også for europeisk samvirkeforetak (SCE-selskap).

Endringer i NOKUS reglene
For å tilpasse de norske bestemmelsene til utviklingen i EØS retten er det foreslått lovfestet at reglene om beskatning av norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS), som medfører løpende beskatning av norske aksjonærer for deres forholdsmessige andel av inntekt i et selskapet etablert i et lavskatteland, ikke kan foretas dersom det utenlandske selskapet er reelt etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk virksomhet der. Departementet forutsetter at etableringen og virksomheten skal anses reell forutsatt at selskapet gjennom sin ordinære virksomhet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. Relevante momenter ved den konkrete vurderingen vil være om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten, om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og om de nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger. Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved påviselige inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet.

Endringen innebærer at også selskaper med inntekter som hovedsakelig er av passiv karakter kan falle utenfor NOKUS skatteplikten, dersom selskapet er etablert i et EØS land. Endringene er foreslått å trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Endringer i fritaksmetoden – avgrensningen ifht. EØS
Anvendelsesområdet for fritaksmetoden endres for så vidt gjelder aksjer i selskaper som er etablert i EØS begrenses, til kun å gjelde selskapet er reelt etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk virksomhet der, vurdert etter de samme kriteriene som nevnt ovenfor vedrørende endringer i NOKUS reglene. Tilsvarende skal fritaket for skatt på utbytte, herunder kildeskatt, på utbytte som utbetales fra norske til selskaper etablert innenfor EØS skal begrenses til utbetalinger til selskaper som er reelt etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk virksomhet der. Endringen er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2008.

Presisering av fritaksmetodens anvendelse ved NOKUS beskatning
Det er foreslått en presisering av reglene som klargjør at NOKUS beskatning innebærer at det anvendes et transparensprinsipp i relasjon til fritaksmetoden. Dersom NOKUS-deltakeren er et selskap som er subjekt under fritaksmetoden, skal NOKUS-deltakeren fritas for løpende beskatning av NOKUSetes inntekter som skriver seg fra kvalifiserende objekter under fritaksmetoden etter § 2-38 annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd.

Dette betyr i praksis at aksjeinntekter mv. som tilflyter NOKUSet og som stammer fra kvalifiserende objekter (aksjeinvesteringer mv. i EØS-land/direkteinvesteringer i høyskattland utenfor EØS), skal holdes utenfor ved den løpende NOKUS-beskatningen av selskapsaksjonæren, uavhengig av om NOKUSet er hjemmehørende innenfor eller utenfor EØS.

Det er videre foreslått en presisering som klargjør at unntaket fra beskatning av et senere utbytte og/eller gevinst fra NOKUSet, også omfatter inntekter som på grunn av fritaksmetoden ikke har blitt løpende NOKUS-beskattet. Disse endringene er foreslått å trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Bonus fra samvirkelag er inntil videre ikke skattepliktig som utbytte
Den 14. juni 2007 sendte departementet ut et høringsnotat om beskatning av bonus fra samvirkeforetak, der det er foreslått å presisere at bonus ut over inntekt fra samhandel med medlemmene, skattemessig skulle anses som utbytte. Innvendinger mot forslaget som kom frem i høringsrunden har medført at departementet vil bruke noe lengre tid på å vurdere saken, og bonus fra samvirkeforetak vil derfor ikke beskattes som utbytte i inntektsåret 2007.

Fritak fra leveringsplikten for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse.
Hvis man ikke har endringer eller tillegg til den forhåndsutfylte selvangivelsen, foreslås det at man kan slippe å levere selvangivelsen. Forslaget innebærer at skattytere som ikke har levert korrigert selvangivelse innen leveringsfristens utløp, anses å ha godkjent innholdet og dermed levert selvangivelse med de opplysningene som er forhåndsutfylte. Hvis opplysningene likevel var mangelfulle eller ikke var korrekte anses man uansett for å ha levert selvangivelse med de opplysninger som er gitt, slik at reglene om anledning til å rette feil/ufullstendigheter samt klagerett, forsinkelsesavgift, tilleggskatt m.v. gjelder basert på at selvangivelse er levert.

Tvangsmulkt for manglende etterlevelse av bokføringspålegg
Det er foreslått at skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne gi bokføringspålegg, og ilegge betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringsreglene.

Næringsmessig utleie av fritidseiendommer - merverdiavgift med 8 %.
Regjeringen foreslår at det innføres merverdiavgift ved næringsmessig utleie av fritidseiendom og formidling av slike tjenester med lav merverdiavgiftssats på 8 prosent fra 1. januar 2008. Hva som skal anses som næringsmessig utleie er ikke nærmere fastlagt, og vil følge samme avgrening som det skattemessige næringsbegrep. Regjeringen vil følge utviklingen på dette og evt. gi nærmere avgrensningskriterier.

Forslagene omfatter for øvrig:

Fullstendige detaljer om skatteforslagene i budsjettet finnes på www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/2007-2008