Nyheter
Statsbudsjettet - skattendringer
Regjeringen Stoltenberg II la fredag 6. oktober 2006 frem sitt forslag til skatteopplegget i statsbudsjettet for 2007 (Ot. prp. nr 1 (2006-2007). Det knyttet seg stor spenning til om Regjeringen ville foreta innstramninger i fritaksmetoden eller aksjonærmodellen, da det i forkant av fremleggelsen verserte rykter om at Regjeringen ville skjerpe kraftig inn på fritaksmetoden og nærmere bestemt på beskatning av aksjeselskapers aksjegevinster og skattemessig behandling av innskutt kapital. Ryktene slo imidlertid ikke til og det foreslås ingen vesentlige endringer knyttet til nærings- eller aksjebeskatning. Dette betyr imidlertid ikke at slike endringer ikke vil kunne skje senere.
Skatteskjerpelser
Regjeringens forslag innebærer flere skjerpelser og vil samlet medføre at skattenivået bringes tilbake til 2004-nivå. De vesentligste endringene er som følgende:
Regjeringen Stoltenberg II la fredag 6. oktober 2006 frem sitt forslag til skatteopplegget i statsbudsjettet for 2007 (Ot. prp. nr 1 (2006-2007). Det knyttet seg stor spenning til om Regjeringen ville foreta innstramninger i fritaksmetoden eller aksjonærmodellen, da det i forkant av fremleggelsen verserte rykter om at Regjeringen ville skjerpe kraftig inn på fritaksmetoden og nærmere bestemt på beskatning av aksjeselskapers aksjegevinster og skattemessig behandling av innskutt kapital. Ryktene slo imidlertid ikke til og det foreslås ingen vesentlige endringer knyttet til nærings- eller aksjebeskatning. Dette betyr imidlertid ikke at slike endringer ikke vil kunne skje senere.
Skatteskjerpelser
Regjeringens forslag innebærer flere skjerpelser og vil samlet medføre at skattenivået bringes tilbake til 2004-nivå. De vesentligste endringene er som følgende:
- Toppskatt:
- Innslagspunktet for toppskatten trinn 1 økes fra NOK 394.000 til NOK 400.000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 senkes fra 750.000 til 650. 000 kroner, begge med virkning fra og med inntektsåret 2007.
- Minstefradraget økes ved at satsen i i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 % til 36 % og ved at satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 % til 26 %. Maksimalt minstefradrag heves fra 61.100 kroner til 63.800 kroner. Frikortgrensen foreslås økt fra 30.000 kroner til 40.000 kroner. Det foreslås også økt fradragsrett for fagforeningskontigent, fra 2.250 kroner til 2.700 kroner.
- Økt minstefradrag
- Minstefradraget økes ved at satsen i i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 % til 36 % og ved at satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 % til 26 %. Maksimalt minstefradrag heves fra 61.100 kroner til 63.800 kroner. Frikortgrensen foreslås økt fra 30.000 kroner til 40.000 kroner.
- Fagforeningskontigent
- Det foreslås også økt fradragsrett for fagforeningskontigent, fra 2.250 kroner til 2.700 kroner.
- Formuesskatt:
- Rabatten ved verdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis i forhold til formuesskatt reduseres med 5 prosent til 15 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2007 samt at rabatten ved verdsettelse for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond i forhold til formuesskatt fjernes med virkning fra og med inntektsåret 2006.
- Det foreslås det en økning på 10 % av ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom i 2007 samt at Regjeringen i budsjettet også foreslår å endre skatteloven § 4-10 slik at også annen fast eiendom enn bolig- og fritidseiendommer kan verdsettes lavere enn omsetningsverdi. Maksimalgrensen for annen fast eiendom foreslås satt til 80 % av markedsverdi. Det foreslås også en generell økning av ligningsverdiene med 10 %.
- IPA og livrenter:
- Som tidligere varslet gjennom revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen å avvikle den gunstige skattemessige behandlingen som individuelle pensjonsrenter har blitt undergitt. Forslaget går ut på at fradragsretten for innskudd til individuelle pensjonsavtaler (IPA) fjernes med virkning fra og med 12. mai i år. I tillegg foreslås det å avvikle formuesskattefritaket for individuelle livrenter med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det er imidlertid foreslått en overgangsregel til dette som innebærer at eksisterende IPA-avtaler (inngåtte kontrakter) unntas fra formuesskatt.
- Beskatning av aksjegevinster etter utflytting
- For øvrig foreslår regjeringen endringer i reglene om beskatning av aksjegevinster mv etter utflytting fra Norge. Det foreslås at privatpersoner som flytter til utlandet med latente gevinster på aksjer eller andeler i norske eller utenlandske selskaper er skattepliktige som om aksjene eller andelene ble realisert siste dag før skattyter anses skattemessig bosatt i tilflyttingslandet etter skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet. Skattyteren skal altså behandles som om han hadde realisert aksjene siste dag før utflyttingen. For skattytere som har bodd i Norge en kort periode før utflyttingen og som eide aksjene eller andelene mv. før han eller hun ble skattemessig bosatt i Norge, fastsettes det ny inngangsverdi på aksjene. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Av praktiske hensyn skal regelen bare gjelde dersom skattyteren har en samlet netto gevinst på slike aksjer og andeler som overstiger kr. 500.000. Det foreslås at det skal gis utsettelse med betalingen når skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Dersom skattyteren flytter til et annet EØS-land, gis det automatisk utsettelse, men bare dersom Norge har avtale med den annen stat om informasjonsutveksling og bistand til innfordring. Det kan stilles spørsmål ved om forslaget på dette punkt er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen da EF-domstolen nylig avsa en avgjørelse om lignende utflyttingsregler i Nederland, og det ble der lagt til grunn at det ikke kunne stilles vilkår om sikkerhetsstillelse ved flytting til et annet EU-land. Det gis fradrag for latente tap når skattyter flytter til en annen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig. Regjeringen foreslår at ovennevnte regel trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007. Med virkning fra og med 13. juni 2006 gjeninnføres den gamle femårsregelen, det vil si skatteplikt til Norge dersom realisasjonen skjer innen fem år etter at bostedsskatteplikten til Norge bortfalt. Anvendelse av denne regelen i konkrete tilfeller vil i mange tilfeller begrenses av skatteavtalen mellom Norge og utflyttingsstaten.