Analyse – muligheter for gevinster ved reorganiseringer/ strukturendringer i nedgangstider

Lovendringer i Statsbudsjettet 2011

6. oktober 2010

Statsbudsjettet for 2011 inneholder blant annet forslag til endringer i skattereglene for kraftforetak, innføring av næringseiendom som nytt utskrivningsalternativ for eiendomsskatt og avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge. Et utvalg av forslagene til lovendringer i statsbudsjettet omtales i dette nyhetsbrevet.

Avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge 
Regjeringen ønsker med virkning fra 1. juli 2011 å innføre avgiftsplikt med 25 prosent når privatpersoner i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. 

Med unntak av elektroniske kommunikasjonstjenester foreligger det etter gjeldende rett ingen merverdiavgiftsplikt på tjenester som kjøpes fra utlandet av privatpersoner hjemmehørende i Norge. Siden disse tjenestene normalt ikke vil være avgiftsbelagt andre steder når de omsettes til privatpersoner i Norge, medfører dette konkurransevridninger i disfavør av tjenestetilbydere etablert i Norge ved at det skal beregnes merverdiavgift med 25 prosent ved innenlands norsk omsetning. Forslaget innebærer en likestilling mellom innenlands omsetning og kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet. Det foreligger tilsvarende regler innen EU. 

De nye reglene vil blant annet gjelde for musikk, film, video, nyheter og andre tradisjonelle tv-programmer, samt for nedlasting av elektroniske bøker. 

Tilsvarende foreslås det at levering av elektroniske tjenester skal fritas for norsk merverdiavgift når mottakeren er hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder i dag allerede for mottakere som anses som næringsdrivene eller offentlig virksomhet, men foreslås utvidet til å gjelde også andre mottakere, slik som privatpersoner. 

Ansvaret for beregning og betaling av norsk merverdiavgift skal ligge hos tilbyderne av de elektroniske tjenester. Tilbydere av elektroniske tjenester som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge kan registrere seg her ved representant. Det legges i tillegg opp til at utenlandske tjenestetilbydere kan registrere seg etter en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. 

Næringsdrivende og offentlig virksomhet som kjøper elektroniske tjenester skal fortsatt selv beregne og betale merverdiavgift gjennom oppkrevingsordningen med omvendt avgiftsplikt (”reverse charge”). 

Næringseiendom som nytt alternativ for eiendomsskatt 
Det foreslås å innføre begrepet ”næringseiendom” som nytt utskrivningsalternativ for eiendomsskatt med virkning fra og med inntektsåret 2011. Bakgrunnen for forslaget er å gi kommunene mulighet til å likebehandle ulike typer næringseiendom, samt for å kunne tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold i større grad enn etter dagens regler. 

Etter dagens regler kan kommunene velge å skrive ut eiendomsskatt på (i) faste eiendommer i hele kommunen, (ii) bare i områder utbygget på bymessig vis, (iii) bare på ”verk og bruk” i hele kommunen, og (iv) i områder utbygget på bymessig vis og på verk og bruk i hele kommunen. Hvor kommunen for eksempel velger å skrive ut eiendomsskatt i bymessig strøk, samt på ”verk og bruk” i hele kommunen, vil dette innebære en forskjellsbehandling av næringseiendom avhengig av om denne ligger innenfor eller utenfor bymessig område. 

Regjeringen foreslår å innføre to nye alternativer for utskriving av eiendomsskatt. Det foreslås for det første en adgang til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen. Videre fremmes det forslag om at utskriving kan skje på all eiendom i bymessige områder i kombinasjon med utskriving på næringseiendom i hele kommunen. 

Endringen vil gi kommunene adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom i kommunen med unntak av landbrukseiendom, som er særskilt fritatt, uten at man da også må skrive ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. 

For de kommunene som ønsker å benytte seg av det nye utskrivningsalternativet, vil det være behov for å foreta taksering av næringseiendom som ikke tidligere er taksert. Det foreslås derfor en overgangsregel for 2011 hvor fristen for utskriving utvides fra 1. mars til utgangen av juni 2011. Den utvidede fristen vil kun gjelde for utskriving av skatt på næringseiendom. Eiendomsskatt på øvrig eiendom skrives ut i henhold til ordinær frist. Ved første gangs utskrivning kan ikke skattesatsen settes høyere enn 2 promille, og kan påfølgende år økes med 2 promille per år til maksimalt 7 promille. 

Endringer i skattereglene for kraftforetak mv. 
Skattemessig behandling av fallrettigheter 
Til tross for relativt klare anvisninger i lovforarbeidene, har det utviklet seg en likningspraksis som kan reise tvil om hvordan kostnader til leie av fallrettigheter skal behandles innenfor kraftskatteregimet. Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet 2011 å klargjøre at kostnader til leie av fallrettigheter ikke kan komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten. Det vil etter lovforslaget ikke gis fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for avskrivning på tidsbegrensede fallrettigheter. Fallrettigheter skal ikke inngå i grunnlaget for friinntekt. 

Den foreslåtte fradragsbegrensningen er ment å omfatte kostnader som reelt er vederlag for at en kraftverkseier får tilgang til fallrettigheter og vannressurser. Slik leie kan ytes i form av løpende vederlag, gjennom forskudds- eller etterskuddsbetalinger og ved motregning. Det presiseres i lovforslaget at partenes formelle betegnelse av vederlaget ikke skal ha betydning for den skattemessige klassifiseringen. 

Det foreslås ingen endringer i reglene om realisasjon av kraftverk og fallrettigheter. Forslaget innebærer heller ingen endringer i gjeldende regler for beregning av alminnelig inntekt. Dette innebærer at en kraftverkseier fremdeles kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for kostnader til leie av fallrettigheter. Tilsvarende kan det gis fradrag for avskrivinger på fallrettigheter med hjemfallsplikt innenfor alminnelig inntekt. 

Det foreslås at lovendringene skal tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011. 

Grunnrenteskatt på elsertifikater 
Ved en overenskomst mellom Norge og Sverige fra september 2009 ble landene enige om prinsipper for et videre arbeid med å etablere et felles svensk-norsk marked for elsertifikater. Siktemålet er å etablere dette markedet fra 1. januar 2012. Med et slikt fremtidig marked kan vannkraftprodusenter få inntekter fra utstedte sertifikater i tillegg til løpende inntekt fra kraftproduksjonen. Regjeringen foreslår at inntekt fra slike utstedte sertifikater skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Slike inntekter vil være skattepliktig som alminnelig inntekt. 

Grunnet behovet for forutsigbare skattebetingelser for aktørene innenfor dette markedet, foreslås det at lovendringen trer i kraft allerede fra inntektsåret 2011. Innføring av et elsertifikat¬marked fra 1. januar 2012 kan imidlertid reise flere kompliserte problemstillinger. Finansdepartementet varsler derfor at man vil komme nærmere tilbake til detaljene i dette så snart ordningens nærmere utforming er kommet på plass. 

Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra den næringsdrivende 
Etter gjeldende rett vil spørsmålet om næringsdrivende som oppdager feil i sitt avgiftsoppgjør som er basert utelukkende på den næringsdrivendes egen innberetning i omsetningsoppgaven, måtte løses ut fra ulovfestet rett og bestemmelsene i foreldelsesloven. 

I statsbudsjettet foreslås nå en lovfesting av gjeldende praksis om at næringsdrivende som er registrert for merverdiavgift skal kunne kreve endring av sitt merverdiavgiftsoppgjør for tidligere terminer ved å sende inn endringsoppgave. Den næringsdrivende vil etter lovforslaget kunne få fradrag for inngående avgift som ikke har kommet til fradrag tidligere og endre beløp som uriktig er innberettet som utgående avgift eller med for høy avgiftssats. 

Forslaget innebærer at den næringsdrivende må fremme krav om endring av avgiftsoppgjøret innen tre år. Treårsfristen starter å løpe ved utløpet av henholdsvis terminen for anskaffelsen for inngående avgift og terminen for omsetning for utgående avgift. Fristen avbrytes når endringsoppgaven er mottatt hos avgiftsmyndighetene. Oppgave som blir sendt i posten vil anses å ha kommet frem i tide dersom den er poststemplet senest ved fristens utløp. 

Når avgiftssubjektet har anført for mye avgift i salgsdokumentet til kjøper, kan beregningsgrunnlaget for utgående avgift etter forslaget bare endres dersom avgiftssubjektet har rettet feilen overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan frafalle dette vilkåret i særlige tilfeller, men vil da ha adgang til å gjøre fradrag i tilbakebetalingssummen tilsvarende det beløpet den næringsdrivende har veltet over på kundene sine. Dette kan for eksempel gjelde i tilfeller der det ikke er praktisk mulig å rette oppgjøret og kjøper ikke har fradragsrett for innkjøpet. Dersom avgiftsmyndighetene ikke tar til følge kravet om endring av avgiftsoppgjøret, skal det fattes vedtak om dette. Et slikt vedtak vil kunne påklages til Klagenemnda for merverdiavgift. 

Innføring av egne søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven og tolloven 
Innenfor merverdiavgiftsloven og tolloven foreligger det i dag ingen klare regler knyttet til søksmålsfrister. Dette i motsetning til det som er rettstilstanden for vedtak om skatt og arbeidsgiveravgift. For å harmonisere disse reglene foreslås en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven hvoretter den merverdiavgiftspliktige skal kunne gå til søksmål til prøving av et avgiftsoppgjør i seks måneder regnet fra utløpet av den terminen avgiftsoppgjøret gjelder eller fra melding om vedtak ble sendt fra avgiftsmyndighetene. Videre foreslås det tatt inn i tolloven at søksmål til prøving av tollmyndighetens vedtak må reises innen en frist på seks måneder regnet fra melding om vedtak ble sendt den tollpliktige. 

Bestemmelsene skal tre i kraft fra 1. januar 2011, med visse nærmere definerte overgangsregler hva gjelder både merverdiavgift og toll. 

Varslede endringer 
Finansdepartementet varsler for øvrig i statsbudsjettet at det skal foretas en bred gjennomgang av skattereformen, med særlig fokus på beskatningen av enkeltmannsforetak. Også fritaksmetoden skal gjennomgås. 

Reglene om internasjonale omorganiseringer mv. som allerede har vært på høring varsles det om at vil bli forelagt Stortinget senere i år.